Jeg satt med gåsehud og en klump i halsen da Norge i går, for andre gang ble rangert som verdens flotteste og mest spektakulære reisemål av National Geographic. Av 133 vurderte steder i verden kom lille Norge, landet mellom bakkar og berg best ut av alle. 
I kåringen beskrives norske fjorder som et utrolig landskap med velbevart dyreliv og en natur som er godt tatt vare på. Og dette kjære landsmenn, skal vi klappe os selv på skulderen for.
Jeg kom over en artikkel på nrk.no som jeg ønsker å gjengi. Dette var en artikkel om Anne-Brit Balevik og Sigurd Kvikne i Balestrand. Vi byfolk kan si hva vi vil om vakre fjorder og trange daler, men æren skal gå til de som bor og arbeider der. De som jobber med landet, dyra og sørger for at norge faktisk fremstår så autentisk som det gjør i dag.
Scenarioet beitende kyr i en gresskledd ås langs hardangerfjorden, som poserer villig for turistenes blitzer og koser seg i sola er et fint bilde. Men utifra artikkelen gir det tydeligvis ikke det beste levebrødet. Jeg likte intervjuet hvor Anne-Brit Balevik uttalte:
“Men dyra som held landskapet i hevd gjev lite inntekt, kåringa må difor få styresmaktene til å tenke nytt, seier Anne-Brit Balevik. – Eg håpar dei kan fokusere på at folk held landskapet, meir enn sjølve produksjonen av kjøt. Eg håpar dei ser at det er varige verdiar som blir skapte, beitedyra er heilt fantsatiske”

Han såg ut på dei steinute strender
det var ingen som der hadde bygt;
“Lat oss rydja og byggja oss grender
og så eiga me rudningen trygt”
-Mellom bakkar og berg-
Bilde av Anne-Brit Balevik fra nrk.no
Én kommentar
ma sjekke:)